Antall skjenkesteder i Norge har økt betydelig de siste 30 årene, fra under 2 500 i 1980 til nærmere 8 500 i 2023. Dette inkluderer blant annet barer, restauranter og andre serveringssteder som har fått kommunal bevilling til å skjenke alkohol.
Inndragning av bevillinger skjer sjelden som følge av brudd på alkoholloven. Kommunene har stort handlingsrom innenfor alkohollovens rammer og bestemmer blant annet antall skjenkesteder, konsepter og skjenketider.
Økt antall skjenkesteder i Norge har ført til flere utfordringer. Her er noen av dem:
Konkurranse og overetablering: Med flere skjenkesteder øker konkurransen. Dette kan føre til overetablering, hvor mange steder sliter med å tiltrekke nok kunder. Resultatet kan være økonomisk tap og nedleggelse av virksomheter.
Alkoholrelaterte problemer: Flere skjenkesteder kan øke alkoholkonsumet og dermed risikoen for alkoholrelaterte problemer som fyll, vold og helseproblemer. Kommunene må håndtere disse utfordringene gjennom strengere regulering og tilsyn.
Støy og naboklager: Økt antall skjenkesteder kan føre til mer støy og uro i nabolaget. Dette kan skape konflikter mellom næringsdrivende og beboere. Kommunene må finne balansen mellom næringsinteresser og hensynet til naboene.
Sosiale konsekvenser: Alkoholrelaterte problemer kan påvirke samfunnet negativt. Dette kan inkludere familieproblemer, arbeidsledighet og helseutfordringer. Kommunene må jobbe med forebygging og oppfølging.
Håndheving av regler: Å overvåke og håndheve regler for skjenkesteder kan være krevende. Kommunene må ha tilstrekkelig ressurser og kompetanse for å sikre at bevillingshavere følger loven.
Det er viktig at kommunene tar hensyn til disse utfordringene når de gir bevillinger og utformer retningslinjer for skjenkesteder.
Flere land står overfor lignende utfordringer knyttet til skjenkesteder og alkoholpolitikk. Her er noen observasjoner fra ulike land:
Norge:
Økt voldstilfeller: Økt antall skjenkesteder har ført til bekymring for økt vold. Hypotesen er at risikoen for voldsutøvelse øker på steder med mye folk og stor tilgang på alkohol. Reduserte skjenketider har vært et tiltak for å begrense vold.
Restriktiv skjenkepolitikk: Flere norske byer har innført strengere skjenkepolitikk med kortere åpningstider, strengere kontroller og hardere sanksjoner for brudd på reglene.
Andre land:
USA: Mange amerikanske byer har lignende utfordringer. De har også eksperimentert med reduserte skjenketider og strengere regulering for å begrense vold og alkoholrelaterte problemer.
Storbritannia: Storbritannia har også sett på sammenhengen mellom skjenketider og vold. Noen byer har begrenset nattlige skjenketider for å redusere uro og vold.
Australia: Flere australske byer har gjennomført tiltak som begrenser skjenketider og alkoholsalg for å håndtere vold og alkoholrelaterte problemer.
Forskning og tiltak:
Forskning viser at økt alkoholkonsum fører til økt vold. Begrensninger i tilgjengelighet av alkohol på skjenkesteder kan ha effekt på voldsomfanget.
Kilder:
Salgs- og skjenkebevillinger: kommunenes forvaltning av alkoholloven
2. Psykiske lidelser hos sykepleiere gir flest tapte dagsverk
3. Evaluering av standardiserte regler for inndragning av ... - FHI
4. Rapport om sammenhengen mellom vold, skjenking og åpningstider på utesteder (Norge)
5. How Do Other Countries Deal With Mental Health? (Internasjonalt)
6. Alkohol og vold - FHI - Folkehelseinstituttet (Norge)
.png?width=100&autorotate=true)
