Artikler

I fremtiden forventes det at demens, diabetes og hjerneslag vil bli stadig vanligere. Dette skyldes en kombinasjon av genetiske, livsstils- og miljøfaktorer. Ved å forstå disse sammenhengene kan folk ta ansvar for sin egen helse og bidra til å redusere risikoen for disse alvorlige sykdommene.

Den nyeste rapporten fra Verdens helseorganisasjon (WHO)"Global status report on alcohol and health and treatment of substance use disorders" fra juni 2024 gir en omfattende oversikt over alkoholforbruk, alkoholrelaterte skader, samt behandlingskapasitet for alkohol- og rusmiddelbrukslidelser globalt.

Nitazener er en gruppe syntetiske opioider som har blitt stadig mer utbredt i Norge de siste årene. Disse stoffene er ekstremt potente, med noen varianter som er opptil 1000 ganger sterkere enn morfin.

Alkohol er det psykoaktive stoffet som er mest brukt i verda. Ca . 2 milliarder menneske bruker det i løpet av eit år. I følge WHO er alkohol ein årsaksfaktor i meir enn 200 sjukdoms og skadeslag. Inkludert i dette er avvikande mental helse og dårleg oppførsel. Slik som avvikande oppførsel, depresjon og angst. I USA er det slik at 14, 5 millioner vaksne menneske har avvikande oppførsel pga. alkoholbruk. Det er det same som 5,8 % av folket i statane. Dette i følge nasjonal undersøking av rusbruk i 2019. Alkohol kan innvirke på hjernen på mange måtar alt etter kor mykje og kor ofte ein drikk.

Protonitazen, et forholdsvis nytt opioid, er sterkere stoff enn Fentanyl, og har vist seg å være livstruende selv i veldig små mengder.

Man trenger bare innta små mengder alkohol for at risikoen for en rekke helseskader, blant annet hjerte- og karsykdommer øker.

Forskning viser at kvinner raskare vert vent til cannabis enn menn. Og jo yngre både kvinner og menn er når dei startar, dess verre vert konsekvensane. For marihuana har både korttids- og langtidseffektar på hjernen.